Vanlig stikkontakt eller ladeboks?
En vanlig 230 V stikkontakt gir ca. 2,3 kW — nok til å fylle 10–15 mil rekkevidde over natten. Det fungerer i en overgangsperiode, men er ikke laget for kontinuerlig belastning over mange timer, og gir økt brannrisiko hvis kontakten er gammel eller kabelen dårlig. En dedikert ladeboks (7,4 eller 11 kW) lader 3–5 ganger raskere, har jordfeilbryter type B og kommuniserer med bilen om strømstyrke.
- Stikkontakt: OK for lav km-bruk, ikke daglig fullading
- Ladeboks 7,4 kW: bra for 1-fase-hus, ~40 km/time
- Ladeboks 11 kW: krever 3-fase, ~65 km/time
Hva koster det å lade hjemme?
Kostnaden avhenger av strømpris, forbruk (kWh/mil) og om du har spotpris eller fastpris. Et typisk regnestykke: 60 kWh batteri × 1,20 kr/kWh = 72 kr for full lading. Til sammenligning koster fullading på hurtiglader typisk 200–300 kr. Med time-basert strømavtale kan du lade om natten på 0,60–0,90 kr/kWh.
Slik tar du vare på batteriet
Litium-ion-batterier liker ikke å stå fulle over tid. Sett grensen til 80 % i hverdagen og øk til 100 % kun før lange turer. Unngå å la bilen stå på 0 % — batteriet slites raskere når det er tomt. Hurtiglading er greit, men daglig 22 kW+ lading over år gir målbart mer degradering enn hjemmelading.
Installasjon og sikring
En ladeboks må installeres av godkjent elektriker og meldes til nettselskapet. Mange eldre hus har 63 A hovedsikring på 1-fase; da er 7,4 kW øvre grense. Nyere hus med 3-fase kan ta 11 kW eller mer. Lastbalansering (dynamisk styring) er lurt hvis du har elbil, varmepumpe og induksjonstopp samtidig — det hindrer at hovedsikringen ryker.
Lading i borettslag og sameie
Siden 2021 har elbileiere lovfestet rett til å kreve ladepunkt i borettslag og sameier, med mindre styret har saklig grunn til å nekte. Kostnaden deles ofte mellom fellesskapet (grunninstallasjon) og den enkelte (personlig ladeboks). Enova gir støtte til fellesanlegg.